Pulskurvelab

Dette er konstruerte undervisningseksempler, ikke pulsopptak fra bestemte utøvere eller fra videoene. Hver oppgave kobles til sitt beskrevne scenario. Andre idretter kan gi en lignende kurve, og samme idrett kan gi mange forskjellige kurver.

Puls reagerer gradvis på belastningsendringer. I sprint kan pulsen fortsatt stige etter målgang. Puls viser derfor ikke den anaerobe energiomsetningen eller den maksimale muskulære innsatsen. Korte intervallpauser gir heller ikke nødvendigvis tydelige dype fall i puls.

Alle eksempler bruker makspuls 200 som en felles referanse. Varighet, puls og startnivå er valgte eksempler, ikke normer eller treningsanbefalinger. Konkurransekurvene for løpsdistanser, svømming og roing viser også to minutter etter målgang; treningskurvene viser hoveddelen uten oppvarming og nedtrapping. Lagidrettene viser de utsnittene som står i oppgaven. Hockey betyr ishockey her.

Ved langvarig arbeid kan pulsen stige selv om farten er jevn. Varme, væsketap, treningsnivå, stress, aktivitetsform og målefeil påvirker også puls. Bruk varighet, arbeidsmønster og opplevd anstrengelse sammen med puls. RPE, laktat og fart kan gi utfyllende informasjon.

Videoene er aktivitetsillustrasjoner fra eksterne utgivere. De kan ha en annen varighet eller gjennomføring enn oppgaven. Trykk «Last inn video» for å kontakte YouTube. Hvis avspilling er sperret på skolen eller av utgiveren, kan oppgaven løses fra beskrivelsen og arbeidsmønsteret. Noen aktiviteter har en tydelig merket søkelenke i stedet for et valgt klipp.

• Olympiatoppens intensitetsskala
• NSCA: Sport Performance and Heart Rate
• Storniolo mfl.: Heart Rate Kinetics … After Maximal Sprint Exercise (2020)

Rundene henter 4–5 eksempler om gangen, uten gjentakelser før hele temabanken er gjennomgått. Forsøk telles ved innsending av en full runde. Nullstill, neste runde og temabytte beholder telleren så lenge siden er åpen. Svar sendes ikke til læreren.